Jeg har hatt en fin første uke, men de første nettene hadde jeg veldig problemer med luft i magen. Det var ikke godt. Jeg begynte å få vondt tidlig på kvelden og det ga seg ikke før i 03-04 tiden på natta. Mamma trøstet meg så best hun kunne mens vi var på sykehuset og etter at vi kom hjem hadde mamma og pappa to netter der de samarbeidet så godt de kunne med å trøste meg. Pappa fant til slutt ut hva som var best; NRK P3 på radioen og pappas trygge armer. Da sovnet jeg godt. Dessuten måtte mamma legge om kosten litt, hun har begynt å drikke fennikelte (som visstnok skal hjelpe) og mamma og pappa jobber hardt med å få meg til å rape. De to siste nettene har vært mye bedre og vi har sovet godt på natta.
Jeg sover ganske så mye i løpet av dagen. Jeg har en til to våkenperioder i løpet av døgnet og da kan jeg være våken i opptil en time. Jeg følger godt med på lyder og bevegelser rundt meg, og synes særlig det er morsomt å følge med storebror. Han lager litt høye lyder innimellom, men stort sett er det greit.
Jeg får ellers en del kommentarer på at jeg er sterk. Jeg er en liten klatrer og dersom mamma legger meg nederst på magen sin klarer jeg å klatre oppover magen hennes på egenhånd og finne puppen!
Jeg spiser godt og i snitt spiser jeg ca hver annen time. Noen ganger kan det gå tre timer mellom måltid, mens andre ganger spiser jeg etter en time. Jeg er utålmodig når det gjelder puppen, og styrer fælt dersom mamma er litt treg. Da prøver jeg å hjelpe til med hendene mine, men det hjelper visst lite...
Jeg sover sammen med mamma og pappa. Mamma liker å ha meg i samme seng som henne, men i natt sov jeg for første gang i min egen seng. Pappa har ordnet det sånn at senga mi ikke har noen kant mot senga til mamma og pappa slik at senga mi egentlig kan sies å være en forlenger av deres seng. Så mamma er aldri langt unna. Jeg er nemlig veldig glad i kos og kan godt sutre litt for å få komme opp i noens hender.
Jeg gleder meg til fortsettelsen og synes det virker som om det er en fin familie jeg har havnet hos. Jeg har også hilst på hunden vår og den virket litt stor (og uinteressert) synes jeg. Alt i alt synes jeg dette går helt strålende, men jeg ser at mamma kanskje ikke har helt den store energien enda...!
(
En kommentar fra mamma: også etter denne fødselen ble det unormalt mye blodtap og overføring av to enheter blod. Blodprosenten er fortsatt lav og det fører til migreneanfall, øresus og svimmelhet. Behandlingen er en høydosekur med jern, men det vil ta ca 3-4 uker før den virker for fullt... Vi har også denne gangen litt ammeproblemer, men det går seg nok til etterhvert!)
Her er bilder fra besøk jeg hadde mens jeg var på sykehuset:
Her er vi klar for hjemreise. Jeg fikk (som storebror) gulsott og her er det på sitt verste. Det er mye bedre nå, men jeg var særlig gul i øynene og munnen...!
Tante Grete og Mikkel laget kake og muffins til jeg kom hjem. Se så fint de hadde laget det!!!
Gjengen som ønsket meg velkommen hjem!
Jeg sover såååå godt i hengekøya mi :-)
Møtet med Bastian!
Jeg har verdens beste storebror!!! >3
Bilde tatt i dag. Det er sol og 20 grader! Mamma er redd for brystbetennelse og sitter godt innpakket i klær. Det gjør jeg også! Greit å passe på :-)