Da vil jeg ikke være prematur dersom jeg fødes nå! Mamma begynner på en måte å bli klar for at jeg kommer til verden, men samtidig føler hun nok at det er litt tidlig også! Det er ingenting som tyder på at jeg skal forlate den gode hula mi enda. Jeg kjenner at mamma har mange kynnere. Ja, noen ganger holder de på hvert 5. minutt gjennom ei hel natt. Da blir det lite søvn både på meg og mamma. Sånn var det visst da mamma gikk gravid med storebror også uten at det førte til fødsel...
Dessuten ligger jeg fortsatt feil i forhold til å gå i fødsel! Rett etter forrige blogginnlegg skiftet jeg plutselig leie. Om man ser på bildet over, så ligger jeg med hodet mer mot mammas høyre hofte enn babyen på bildet, og jeg har føttene ned mot mammas venstre hofte. Ifølge jordmor er det ei skulder/arm som ligger ned i bekkenet i stedet for hodet... Dette kalles skråleie som er en variant av tverrleie. Det begynner å bli ganske trangt og jeg vet at mamma er veldig spent på om jeg finner ut hvilken vei jeg skal komme til verden! Om 8 dager skal vi på kontroll på sykehuset for å få vite mer om hvordan jeg ligger og sånt! Det blir spennende dager fremover. Jeg og mamma skal gjennom litt av en kraftanstrengelse om ikke så lenge. Jeg vet at både mamma og pappa gleder seg veldig til jeg kommer. Jeg har fått med meg at storebror kanskje ikke skjønner så mye enda, men han skjønner såpass at han skal passe på magen. Han er ofte bortom magen til mamma og stryker på den! Koselig! Her koser storebror med meg <3
søndag 28. juli 2013
søndag 7. juli 2013
Snart melder jeg min ankomst!
Det nærmer seg slutten på min tid som huleboer. Ut fra de meldingene jeg har fått fra mamma, så er hun glad for det. Det begynner visst å bli tungt. Mamma har noe som heter bekkenløsning, så hun sliter med å gå. Midt på dagen er det ikke så ille, men hun bruker gjerne en halvtime på å komme seg ut av senga og inn på badet om morgenen og dessuten er formen hennes dårlig på kvelden.
Jeg kjenner at det begynner å bli litt mindre plass inni magen til mamma. Hodet mitt har ligget godt nedi bekkenet til mamma de siste ukene, så jeg ligger allerede rett vei. Rumpa mi er enten midt på magen til mamma (ca 10 cm over navlen) eller på høyre side av magen. Mamma sier at også storebror lå likedan, men at jeg ligger enda lavere enn storebror. Ifølge skjemaene er jeg estimert til å bli litt større enn storebror på samme tiden, men det gjenstår å se! Vi er nå 34 uker og 1 dag inn i graviditeten. Nå skal lungene være stort sett modnet og det er ingen krise om jeg kommer til verden nå, men det kan være greit å vente til etter uke 37 før jeg kommer etter det jeg har hørt!
Sånn ser mamma ut nå! Hun får en del kommentarer på størrelsen sin om dagen...
Notat fra mamma:
Den siste uken har jeg opplevd veldig mye hikking fra deg. Ofte opptil 3-4 ganger i døgnet og det varer en stund. De siste 3 ukene har kynnerene kommet for fullt. Innimellom kommer de jevnlig med 4-5 minutters mellomrom og de varer ca 45-60 minutter hver gang. Enkelte er så kraftig at jeg må jobbe meg gjennom de. Det er ikke lett når man er i retten og holder en prosedyre eller lignende, men det går da! :-) Jeg begynner å få litt vann i kroppen og da særlig i føttene. Også denne gangen har jeg veldig rastløse føtter, men jeg har heldigvis mindre leggkramper enn ved forrige svangerskap. Jeg har en veldig stivhet i det ene beinet og det medfører at jeg ikke lenger får bøyd tærne på høyre fot. Snodige greier...! Ellers er jeg nå over 90 kg, så jeg har hatt en veldig vektoppgang dette svangerskapet. Samtidig har jeg, i motsetning til de fleste gravide, en kraftig vektoppgang i første del av svangerskapet før det jevner seg ut. Legene kaller dette en hormonell vektoppgang (kluss med stoffskiftet) og det hjelper å høre at det er lite å gjøre med dette. Ca 1 år etter fødsel skal jeg og noen venninner løpe (halv)maraton i en storby i Europa, så jeg får heller starte treningen når poden er ute av hula si :-) Ellers merker jeg at vi har kommet inn i en kraftig vekstperiode. Hver natt våkner jeg med at jeg så sulten at jeg kunne spist gråstein...
Jeg kjenner at det begynner å bli litt mindre plass inni magen til mamma. Hodet mitt har ligget godt nedi bekkenet til mamma de siste ukene, så jeg ligger allerede rett vei. Rumpa mi er enten midt på magen til mamma (ca 10 cm over navlen) eller på høyre side av magen. Mamma sier at også storebror lå likedan, men at jeg ligger enda lavere enn storebror. Ifølge skjemaene er jeg estimert til å bli litt større enn storebror på samme tiden, men det gjenstår å se! Vi er nå 34 uker og 1 dag inn i graviditeten. Nå skal lungene være stort sett modnet og det er ingen krise om jeg kommer til verden nå, men det kan være greit å vente til etter uke 37 før jeg kommer etter det jeg har hørt!
Jeg er nå ca 2300 gram og er rundt 42 cm lang! Nå må du bare spise, mamma, for nå skal jeg vokse mye de neste ukene!
Sånn ser mamma ut nå! Hun får en del kommentarer på størrelsen sin om dagen...
Notat fra mamma:
Den siste uken har jeg opplevd veldig mye hikking fra deg. Ofte opptil 3-4 ganger i døgnet og det varer en stund. De siste 3 ukene har kynnerene kommet for fullt. Innimellom kommer de jevnlig med 4-5 minutters mellomrom og de varer ca 45-60 minutter hver gang. Enkelte er så kraftig at jeg må jobbe meg gjennom de. Det er ikke lett når man er i retten og holder en prosedyre eller lignende, men det går da! :-) Jeg begynner å få litt vann i kroppen og da særlig i føttene. Også denne gangen har jeg veldig rastløse føtter, men jeg har heldigvis mindre leggkramper enn ved forrige svangerskap. Jeg har en veldig stivhet i det ene beinet og det medfører at jeg ikke lenger får bøyd tærne på høyre fot. Snodige greier...! Ellers er jeg nå over 90 kg, så jeg har hatt en veldig vektoppgang dette svangerskapet. Samtidig har jeg, i motsetning til de fleste gravide, en kraftig vektoppgang i første del av svangerskapet før det jevner seg ut. Legene kaller dette en hormonell vektoppgang (kluss med stoffskiftet) og det hjelper å høre at det er lite å gjøre med dette. Ca 1 år etter fødsel skal jeg og noen venninner løpe (halv)maraton i en storby i Europa, så jeg får heller starte treningen når poden er ute av hula si :-) Ellers merker jeg at vi har kommet inn i en kraftig vekstperiode. Hver natt våkner jeg med at jeg så sulten at jeg kunne spist gråstein...
Abonner på:
Innlegg (Atom)

